TORILLs BLOGG

28. des, 2017

Mange tror at tarot er juks og bedrag, uten mening eller fornuft. Men er tarot egentlig så tilfeldig?
Når vi drømmer, drømmer vi ofte i symboler, og dette symbolspråket er felles for alle og berører både følelser og situasjoner. Dette er en av måtene "det kollektive feltet" skapes på.
Disse symbolene finnes også i tarot, og å legge tarotkort kan sees på som at det er underbevisstheten din som snakker til deg – kanskje er det derfor at innholdet i kortene ofte oppleves som en bekreftelse? At du føler at du allerede vet, og at det du vet blir satt ord på?

Mange mener det er tilfeldig hvilket kort som trekkes. Hva om det ikke er det? Hva er tilfeldigheter? Noen sa en gang at "tilfeldigheter er Guds måte for å få være anonym". Har alle kortene – statistisk sett – lik sjanse til å dukke opp i et utlegg? Merkelig nok skjer det ofte at samme kortet dukker opp på nytt når man legger nye kort på et spørsmål eller en situasjon. Dette kalles synkronitetsteorien.

Hvis kortene bare er tull og tøys, hvorfor holder vi fortsatt fast ved dem og bruker dem i dag? Når noe er brukt over veldig lang tid av millioner av mennesker skapes det et "avtrykk" i den kollektive bevisstheten, og dette "avtrykket" kan vi koble oss på.

"Det kollektive feltet" kan beskrives på flere måter og betegnes med forskjellige navn. Noen beskriver det som et "nettverk" som ligger rundt jorden, hvor alle tanker tenkt, alle følelser følt og alle handlinger gjort – i fortid, nåtid og fremtid – er lagret. Og at vi kan koble oss på dette nettet. At det er her vi henter informasjon når magefølelsen sier ifra om noe, når vi føler at vi "bare må" gå en annen vei hjem fra jobb og treffer en person vi ikke har pratet med på veldig lenge, når synske forteller om ting som skal skje i fremtiden, eller forklarer rundt situasjoner som har vært. Vi har alle tilgang til å koble oss på "det kollektive feltet", men dette er ikke en egenskap som aksepteres eller oppmuntres til å brukes i vårt samfunn. Derfor blir det ofte sett på som en umulighet av de som ikke tror de kan få det til, eller ikke skjønner at det er det de gjør når de følger magefølelsen / intuisjonen.

Tarot-kortene har eksistert i lang tid og de første dokumenterte kortene dukket opp på slutten av 1300-tallet, i Frankrike, ved det franske hoff. Den eldste fullstendige kortstokken som er bevart er Visconti-kortene. I denne er Store Arkana (22 hovedkort) inkludert. Kortene ble malt av italienske Bonifacio Bembo rundt 1420 i forbindelse med ekteskapsinngåelsen mellom hertugen avMilano og Bianca Maria Visconti. Først på slutten av 1500-tallet kan man finne tarotkortstokker som minner om de som brukes i dag, kort fulle av symbolikk. For ikke å virke anstøtelige var symbolikken kristen i sitt uttrykk. Ettersom kirkens makt opp gjennom tiden er blitt mindre, er også tarotkortenes symboler blitt stadig mer varierte i sin utforming. Det sies at i noen kortstokker gir symbolene oversikt over både det hebraiske alfabet, Livets Tre, astrologiske tegn, planeter og grunnleggende numerologi. Meningen med å endre på eller legge til symboler på tarotkortene, er en måte å lette tolkningen av kortene på. Symbolene skal lede tankene i bestemte retninger og gi tolkningen en spesiell innfallsvinkel.

Når man bruker kortene trer loven om tiltrekning i kraft. Det handler om engasjement og magnetisme, og den gjenklangen som kortene skaper i deg. Kortene kan sees på som en GPS til det kollektive feltet. Mange har gått veien før, så stien er godt opptråkket.
Det handler også om å ta valg. Gjør vi et valg ofte nok, blir det fremtiden vår. Det å la være å velge er også et valg: Hva skjer hvis jeg spiser sunt og riktig hver dag? Hva skjer hvis jeg spiser usunt og propper meg med kaker, sukker og andre usunne matvarer hver dag? Det vil skape 2 forskjellige virkeligheter et år senere.
Å velge betyr at det finnes flere muligheter, at vi har noe å velge mellom. Så hvilken vei ønsker vi å gå?
For å få det utfallet vi ønsker trenger vi å være i kontakt med intensjonen vår, forstå hvilke ønsker og behov som ligger bak valgene vi gjør.

Tarotkortene er ingen tilfeldighet, verken i detaljer eller rekkefølge. De er delt opp i 2 deler: Den store arkana, som går på hovedhendelsene i livet, og Den lille arkana, som forteller mer om de store hendelsene.
Den store arkana består av 22 kort, nummerert fra 0 til 21. Disse kan også sees på som gangen i en prosess, eller et valg, hvor narren betegner det uskyldige barnet, starten på en ide, og prosessen som går gjennom tanker, følelser, å ta kontroll/ansvar for å utvikle ideen, møte medgang og motgang og forstå hva dette gjør med deg både på et indre og ytre plan.
Den lille arkana består av 56 kort, som er delt i 4 deler som hver består av 14 kort:
Staver / stokker – element ild – står for ideer, planer, målsetting og engasjement / kreativitet.
Beger / kopper – element vann – står for følelsene
Sverd – element luft – står for bevissthet og tanker
Mynter – element jord – står for vår fysiske eksistens, økonomi, jobb, den materielle verden.

Til sammen kan kortene, når de legges ut, fortelle oss mye om oss selv og valgene / prosessene vi står i akkurat nå.

Det er mange måter å bruke kortene på. Du kan trekke et hver dag og bruke det som "dagens ord", noe å tenke på og vurdere i løpet av dagen, for inspirasjon og bevisstgjøring. Eller du kan legge 3 kort, som for eksempel "fortid – nåtid – framtid" eller "Situasjonen nå – hva som hindrer meg – veien videre". Andre bruker mange kort, og det finnes mange forskjellige måte å legge dem ut på. Det mest kjente er kanskje "Det keltiske kors" hvor hver plass har sin egen betydning og kortet som havner på plassen tolkes ut i fra dette.

Jeg bruker kortene på forskjellige måter, men her har jeg lyst til å fortelle om hvordan jeg bruker dem ved årsskiftet, som en veileder i forhold til det nye året. Jeg trekker et kort som står som tema for det nye året. Deretter trekker jeg et kort for hver måned. Og dersom jeg føler for det, kan jeg trekke et ekstra kort. Ikke nødvendigvis fra tarot-kortstokken, kan bruke andre kortstokker også.

Jeg har gjort dette i 5 – 6 år nå, og ser at kortene faktisk viser vei. Det dukker opp både positive kort og andre kort som ikke er så positive. Det betyr ikke nødvendigvis konflikter og / eller problemer, men kan dreie seg om indre prosesser hvor man føler man ikke er på plass i seg selv. Å legge disse kortene er morsomt, lærerikt og bevisstgjørende. Jeg bruker alltid en av krystallpendlene (som er laget av munker fra Tibet) til å velge kort med. Fordi de har sin egen energi som ikke kan manipuleres, og det viser seg gang på gang at kortene som velges har noe å si meg, på en eller annen måte.

Jeg bruker alltid Raider Waite-kortstokken når jeg trekker kortene. Etterpå finner jeg fram tilsvarende kort i 2 andre tarot-kortstokker
1) Raider Waite
2) Shadowscapes companion
3) Medicine Woman tarot

Den første er den vanligste tarot-kortstokken, og ofte den som brukes i lærebøker. Jeg har gått kurs og lært ut i fra denne kortstokken, og har massevis av notater om hvert kort.
Den andre kortstokken fikk jeg på et tarot-kurs på Akashaskolen i Oslo (anbefales!) Der får man med en ringperm med bilder av kortene og forklaring til hvert kort, på norsk.
Den tredje kortstokken oppdaget jeg for ca 17 - 18 år siden. Jeg falt for de positive, tiltalende bildene, og at tolkingen er vinklet på en helt annen måte enn andre kortstokker jeg har sett. Det fulgte med en bok, ca 240 sider, på engelsk, og jeg oversatte denne til norsk.

Så når temakortet for året er trukket, sammen med et kort for hver måned, setter jeg sammen samme kortet = bildene, fra hver av disse kortstokkene, sammen med tolkningen, og får en god oversikt over hva de neste 12 månedene kan bringe.

Da jeg trakk kortene for 2018 kom det en ide inn i hodet mitt: At jeg kan tilby dette til andre også. Og det kommer jeg til å gjøre, men først har jeg en stor jobb å gjøre med å lage nevnte oppsett for hvert av de 76 kortene som tarot-kortstokken består av….  x 3.
Når jobben er gjort skal dette bli et lavpristilbud som forhåpentligvis mange kan få glede av.

(Har fått kommentarer om at enkelte aspekter ved tarot-kortene mangler i dette blogg-innlegget. Det vil "alltid" mangle vinklinger, for kortene kan tolkes på så mange måter, og jeg ønsker ikke at blogg-innleggene mine skal bli "meter-vare" som ingen orker lese fordi de blir for lange)

Vennlig hilsen Torill

15. okt, 2017

Innimellom får jeg spørsmål om guider og hjelpere. Om de finnes, om hvordan det fungerer å ha kontakt med dem, og mer. 

 

Da jeg oppdaget healing-evenene mine ca 1997 - 1998 kjente jeg etter hvert at når jeg holdt hendene på noen, så føltes det som at et par store hender la seg oppå mine, og healet sammen med meg. Den gangen tenkte jeg ikke over hvem eller hva det kunne være, bare godtok at det var sånn. 

Litt senere deltok jeg på et healing-kurs hvor han som holdt kurset lærte bort en healingteknikk, og så fikk vi deltakerne beskjed om at en skulle ligge på benken mens vi andre prøvde om vi fikk til. Jeg var en av de som sto rundt den som lå på benken, og jeg prøvde så godt jeg kunne. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig tittet bort på han som holdt kurset, men så at han hadde et forskrekket uttrykk i ansiktet, og han holdt blikket festet på noe som var høyere enn meg. Han sa ingenting, så da gjorde ikke jeg det, heller.

Da vi var ferdig med øvelsen, kom han bort til meg og spurte om jeg var klar over at jeg fikk hjelp når jeg gir healing, når jeg holder hendene på andre? Jeg bekreftet det. Han lurte på om jeg hadde sett vedkommende, men det hadde jeg ikke. "Det kan du være glad for, for det er det styggeste jeg har sett!" var svaret. Fikk vite at "han" sto tett inntil ryggen min, at han sikkert var minst 3 meter lang, og at han bøyde seg fremover og la hendene sine oppå mine, og hjalp meg på den måten.

Ca 10 år senere, da vi hadde "healing-helg" på Akashaskolen i Oslo, var en av øvelsene å "hilse på" healing-guiden vår. Jeg "visste" straks hvem jeg skulle få treffe. Jeg skjønte med en gang at det var samme healing-guide som det var snakk om ca 10 år tidligere. Foran meg kom en stor skikkelse til syne. Ikke klart og tydelig, men mer som at en person har sola bak seg og selv er mørk. Jeg fikk se en kontur av en høy og bred skikkelse, og jeg fant ut at han - på en måte - minnet om en av figurene i Harry Potter (han store, kraftige med halvlangt sort hår som bor i et hus i skogen; husker aldri hva han heter).
Han strakte frem ene armen mot meg, og jeg skjønte at jeg ville få kjenne på healing-energien hans og rakk såvidt å tenke "ikke mer enn jeg takler" - og så ham rette pekefingeren mot meg. Det kom en energi mot meg som var så kraftig at den satte meg helt ut. Ble helt overveldet av den intense energien som kroppen strevde med å takle.
Og var lettet over at han ikke hadde rettet alle 5 fingrene mot meg....
WOW - tenk å få ha med seg noe så fantastisk!!!

Etter hvert lærte jeg meg hvordan jeg kunne ha kontakt med han. Det har vært veldig spennende og lærerikt. Men han bestemmer selv når han vil hjelpe til, så det er ikke alltid jeg får kontakt når jeg ønsker det. Men når jeg sliter eller er i tunge prosesser, kan han dukke opp og gi meg healing, og da ser jeg "i mitt indre" hvordan han vugger meg i armene sine. Jeg har fremdeles ikke fått se detaljert hvordan han ser ut, men det spiller ingen rolle, for det er den flotte energien hans, og støtten og hjelpen jeg får, som er det viktige. 

Etter hvert har jeg lært meg å gi healing ved hjelp av guider og engler, og har flere teknikker for å finne den/de som er riktig akkurat "her og nå" for den personen som ligger på benken. Noen ganger får jeg "se" hele personen, andre ganger "ser" jeg kanskje bare et par hender, en skikkelse i kappe, englevinger......

Så jeg er overbevist om at vi ikke er alene. Det finner lysvesener rundt oss som gjerne vil hjelpe til, som bare venter på å bli bedt om å bidra. Ja, for vi har fri vilje her på jorden, så vi må be dem bidra, ellers blir de bare stående og se på, og vente...

Vennlig hilsen Torill

 

3. okt, 2017

I september fikk jeg mail fra både Det norske Healerforbundet (DNH) og
Norsk Spiritualist Forenings Healerforbund (NSFH) med informasjon om at Forbrukerombudet i løpet av høsten vil gjennomføre tilsyn vedrørende alternative utøveres markedsføring. Med oppfordring til medlemmene om å sjekke egne hjemmesider, brosjyrer m.m.
Forbrukerombudet hadde satt opp liste over ord man ikke kan bruke i markedsføringen:
Virkning – Effekt – Helbreder – Kurerer – Fjerner – Behandler – Blir frisk – Gode resultater – Uskadeliggjør – Bekjemper – Forebygger – Motvirker – og ord med tilsvarende meningsinnhold.

Loven om alternativ behandling (ikrafttredelse 01.01.2004) regulerer allerede mye - jeg har kopiert noe av den:
"Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første og andre ledd. Det samme gjelder for andre pasienter dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten. Samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4, 4-5, 4-7 og 4-81 gjelder tilsvarende så langt de passer."

Og videre: "Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art".

Straff: "Bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.
Det fritar ikke for straff etter første og andre ledd at vedkommende ikke forsto eller burde ha forstått faren eller sykdommens art".

Med denne loven er allerede mulighetene til å markedsføre seg ganske begrenset. Bl.a. innebærer det at jeg ikke har lov til å fortelle om resultatene av behandlingene jeg gir.
Derfor har jeg opprettet gjestebok på hjemmesiden min, slik at klientene mine kan fortelle om sine erfaringer etter behandlinger hos meg. Men mange vegrer seg, for de ønsker ikke å gå ut offentlig med at de har tatt en healing-behandling, og det har jeg forståelse for. Det skal selvfølgelig føles greit å skrive noen ord, dersom man gjør det.

Jeg skjønner at Forbrukerombudet reagerer, etter alle avisoppslagene hvor dødssyke personer forteller at de blir nedringt av "alternative utøvere" som tilbyr rådyre behandlinger og lover gull og grønne skoger. Ikke en gang Helsevesenet kan garantere verken forløp eller resultat av alle behandlingene de gir (her snakker jeg av egen erfaring: jeg har selv 2 kroniske sykdommer som Helsevesenet bare kunne symptombehandle, måtte utenfor Helsevesenet for å få hjelpen jeg trengte, slik at jeg i dag ikke plages av disse sykdommene og har kontroll på dem).
Det er virkelig "fy på lanken" å drive oppsøkende virksomhet. Det er ikke lov! Og det er jeg helt enig i! Markedsføringen går ut på å gjøre kjent at jeg finnes og hva jeg tilbyr, men det skal være klientenes eget valg å ta kontakt med meg.

Jeg skjønner at Forbrukerombudet ønsker å komme useriøse aktører til livs, og det er jeg helt enig i. Ingen bransje er tjent med useriøse aktører som tramper på klienter som allerede "ligger nede".
Men jeg skjønner ikke hvorfor alternativ-bransjen skal tas ekstra hardt. Det finnes useriøse elementer i alle yrkesgrupper, også innen Helsevesenet, regnskap, advokater, rørleggere, snekkere osv. Disse hører vi ikke så mye om, verken i media eller at Forbrukerombudet sjekker dem.

Jeg er veldig glad for at jeg er medlem av 2 store organisasjoner som tar lover og regler seriøst, som veileder og hjelper medlemmene sine, og som arbeider for at healing belyses på en god og positiv måte for publikum og styrende instanser. NSFH har også brukt advokater for å få hjelp til å sette opp et lovlig klientskjema/samtykkeskjema som vi medlemmene kan bruke: Klienten tar det med til sin behandlende lege som signerer og stempler skjemaet = legen samtykker i at healing kan benyttes VED SIDEN AV/I TILLEGG TIL behandlingen som Helsevesenet gir. Og tar med skjemaet tilbake til meg.

Jeg håper fortsatt på at flest mulig healere melder seg inn i en av foreningene, går kursene som anbefales for å bli "godkjent healer" (disse kursene har retningslinjer for klientbehandling, etikk og moral, lover og regler m.m.), slik at man kan stå på listene for godkjente healere som begges hjemmesider har. Og en annen fordel er at man kan registrere seg i Brønnøysundregisteret og få moms-fritak, og da kan ha lavere priser ut til klientene.

Jeg har vært aktiv healer i ca 18 år og kommer til å fortsette med det, for det gir meg mye glede og mening. Og så håper jeg – med tiden – at leirene, Helsevesenet på ene siden, healere på den andre siden, etter hvert kan nærme seg hverandre, slik intensjonen var da Loven om alternativ behandling kom i 2004. Dessverre ser det ut til at det har gått motsatt vei, men jeg håper og tror at samarbeid, respekt og forståelse vil være nøkkelord for fremtiden.  

Vennlig hilsen Torill

8. mai, 2017

Jeg har lenge vært opptatt av å finne ut av hva som er min sannhet, og hvilke sannheter omgivelsene har lært meg opp til å tro på. Spesielt i barndom og oppvekst er vi i regi av voksne som ut i fra sitt ståsted prøver å overføre det de selv mener er gode verdier og "sannheter". Vi påvirkes også av søsken, slekt, venner, medelever, media, kollegaer osv.
Men er disse "sannhetene" riktige for meg?

Fikk lyst til å fortelle om noe jeg opplevde i barndommen som ble min sannhet i mange år, uten at det egentlig var mitt, men jeg var - bevisst eller ubevisst - villig til å ta det til meg, som min sannhet, akkurat da.

Matematikktime 3. klasse på barneskolen:
"Frøken" gikk gjennom noe nytt, og avsluttet med å lese opp første oppgaven og spurte om noen visste svaret. Jeg og Petter rakte opp hånda. Eleven som satt ved siden av meg så seg fort rundt i klasserommet og sa i en pågående tone til meg: "Torill, ta ned hånda, du har helt sikkert feil svar og da kommer du bare til å dumme deg ut", noe alle i klassen hørte. Jeg ble usikker og tok ned hånda.

"Frøken" tok straks tak i situasjonen og sa i fra at ingen får lov til å bestemme over andre på den måten. Alle har rett til å få prøve å svare på oppgaver, og det gjør ingenting om det er feil.
Hun ville gjerne at jeg skulle si hva jeg hadde tenkt å svare på oppgaven, men kommentaren fra hun som satt ved siden av meg hadde gjort meg usikker, så jeg bare ristet på hodet. Petter ble spurt, og han svarte akkurat det jeg hadde kommet fram til, og det var riktig svar. "Frøken" spurte om jeg hadde kommet fram til samme svar, og jeg nikket.

Eleven ved siden av meg sa ikke mer akkurat da, men i friminuttet etterpå mente hun bestemt at mitt svar helt sikkert var feil, at jeg bare gjorde meg til og lot som om jeg også hadde riktig svar.

Senere prøvde "Frøken" flere ganger å inkludere meg når hun underviste på tavlen, for å oppmuntre meg til å svare på oppgaver, men jeg ristet bare på hodet. Jeg hadde tatt til meg "sannheten" om at jeg ikke var flink i matematikk og at jeg kom til å dumme meg ut hvis jeg svarte - for det var sikkert feil svar.

På en eller annen måte hadde jeg et mottaksapparat akkurat da for påstanden som ble sendt min vei. Den ble min "sannhet" gjennom resten av barneskolen, pluss ungdomsskolen og på gymnaset (året etter het det "videregående skole" istedet for gymnas) hvor karakteren lå på 3.

Etter dette valgte jeg å ta 1 år på handelsskole, og her fikk jeg både matematikk og regnskap. Jeg var 3 år eldre enn flertallet i klassen, som kom rett fra ungdomsskolen. Og da formet det seg en ny sannhet i hodet mitt: "Dette bør jeg få til ettersom jeg er 3 år eldre og har en bredere bakgrunn enn de som kommer rett fra ungdomsskolen". Ut fra min nye sannhet var jeg ikke lenger dum i matematikk. Jeg fikk en ny sannhet å fungere ut i fra, og det gikk veldig bra. Jeg gikk ut av Handelsskolen med 5 i karakter både i regnskap og matematikk.

Så når jeg får tanker om at jeg ikke får til, at jeg sikkert ikke lykkes, det er ingen vits i å prøve...og andre negative tanker vi innimellom tenker om oss selv, så prøver jeg å huske på at det ikke trenger å være min egen sannhet jeg lytter til - det kan være "gamle tanker" som har blitt plassert der av mer eller mindre velmenende personer, tanker og holdninger jeg der og da tok imot og gjorde til mine.

Men det går an å snu gamle tanker og gamle mønster, og erstatte dem med nye tanker som er mer i tråd med meg selv, den jeg egentlig er og den jeg egentlig ønsker å være.
For det er det vi ønsker, ikke sant? Å bli den beste utgaven av oss selv, slik at vi kan leve livet ut fra eget ståsted, egne premisser og skape den gleden, harmonien og det velværet vi innerst inne ønsker og vet vi fortjener å ha i livet vårt.

Vennlig hilsen Torill

 

7. mai, 2017

Å ha synkronitet i livet sitt er en god følelse, og noen ganger skjer det tilsynelatende helt av seg selv.

Jeg vet ikke hvorfor, men i vinter dukket det opp en tanke i hodet mitt om at jeg burde ta en kur for å rense leveren min. Jeg har fått orden på mye vedr kroppen min som reagerer på "alt mulig". I 1997 fikk jeg en diett som jeg har fulgt, mer eller mindre, og det har ført til at jeg ikke har astmaanfall lenger. Jeg har også fått redusert eksem-problemene til et minimum i forhold til tidligere, og jeg som tidligere fikk alt av omgangssyker er nå sjelden syk. Og i 2007 kjøpte samboeren min vannrenser for at jeg skulle få rent vann å drikke, i stedet for å kjøpe flaskevann. Derfor har jeg ikke fått min daglige dose klor og fluor (og sikker andre ting også) som er tilsatt i drikkevannet vi tapper fra kjøkkenkranen. Da forsvant den tunge, slitne følelsen jeg alltid hadde i kroppen.

Men jeg har en utfordring igjen: vekta. Den er for høy og jeg ønsker at den skal gå ned. Det var i denne forbindelsen at tanken om en rensekur for leveren dukket opp.

Ei venninne tilbyr en form for "supermat" og jeg kontaktet henne med spørsmål om hun har produkter for rensing av leveren. Hun ble fyr og flamme, sendte meg et påmeldingsskjema slik at jeg kan motta produkter hver måned. Jeg lurte på hva dette kostet, og ba om oversikt over hva som var i produktene. Svaret var at det kostet "bare 30 kr dagen" og oversikten viste at det blant annet var bjørk og andre ting jeg ikke tåler i disse produktene. Da var ikke dette det rette for meg.

Men hvor kunne jeg finne en kur som renser leveren? Jeg leita litt på nettet, men ingenting av det jeg fant ga en god følelse av at dette var noe for meg. Så jeg roet ned leitinga og tenkte at jeg heller fikk være oppmerksom i tilfelle noe som passet for meg dukket opp.
Tanken på å gå til legen og be om hjelp dukket opp og forsvant fort. Jeg har veldig dårlig erfaring vedrørende å få forståelse og hjelp der når det kommer til hvordan kroppen min fungerer.

Da jeg var på alternativmessa i Skien første helga i april pratet jeg med ei som hadde plass ute på gulvet, rett foran meg. Hun pratet varmt om "supermat" og hvor bra dette er for kroppen. Det var interessant å høre på, men jeg koblet det ikke mot rensing av leveren. Hun lurte på om jeg ville være med på en konkurranse? Svare på noen spørsmål og skrive ned navn og telefonnummer, og så ville vinneren få en gratis time hos henne. Selvfølgelig kunne jeg det!
Jeg glemte hele konkurransen, men ca 3 uker senere fikk jeg telefon fra denne damen. Jeg hadde ikke vunnet. Men hun som vant kom ikke til oppsatt time, og ettersom jeg sto som nr 2 på lista, fikk jeg tilbudet i stedet.
Allerede neste dag var jeg på plass på kontoret hennes. Hun hadde et spesielt apparat = en "pinne" man holder i, som er koblet til et apparat som igjen er koblet til en pc. Jeg skjønte ikke alt hun forklarte, men fikk med meg at "pinnen" jeg holdt i sender forskjellige frekvenser inn i kroppen, at alle organene i kroppen har sin egen frekvens, og ut fra frekvensene som kom i retur, kunne et dataprogram "tolke" hvordan det sto til i kroppen min.
Hun var veldig nøye med å forklare at hun ikke stiller diagnoser eller at resultatene som kom opp indikerte sykdom – dette var bare en "tilstandsrapport" om kroppen, om organene fungerer optimalt, om kroppen har de vitaminene og mineralene den trenger for å fungere optimalt m.m. – altså hadde hun satt seg inn i Loven om alternativ behandling og visste hva hun kunne si og ikke si. Seriøs behandler, med andre ord, og det synes jeg er tillitsvekkende.

Da hun begynte å fortelle om resultatene som kom frem på pc-skjermen, hadde jeg ingen problemer med å stole på at dette var riktig. Hun fortalte masse om kroppen min som jeg visste fra før, og ut i fra de ubalansene hun fant, mente hun at disse påvirker stoffskiftet mitt slik at det ikke fungerer optimalt = at jeg har lett for å legge på meg, men vanskelig for å gå ned i vekt.
Jeg fikk tilbud om "supermat" her også, alt i flytende form, (jeg har tatt kosttilskudd med vitaminer i tablettform, men kroppen min har ikke klart å bryte ned tablettene godt nok til å kunne ta opp vitaminene, som jeg hadde mangel på) men nå til en pris på "10 kr dagen" = ca 970 kr/måned. Vi gikk grundig gjennom innholdsfortegnelsene og fant ingenting som jeg vet at kroppen min ikke tåler. Hun mente at tilførselen av "supermat" – som inneholder alt kroppen trenger – vil få kroppen til å fungere bedre, at den lettere vil kvitte seg med avfallstoffer og lettere ta opp næringen i supermaten.

Jeg kjøpte noen små poser (30 ml) med flytende konsentrat av næring fra forskjellige bær og frukt som skal tas sammen med frokosten. Pluss spesielle kapsler med fiskeolje, som hun anbefalte.  
Jeg startet med 1 pose sammen med frokosten, og startet forsiktig med kapslene, tok 2 hver kveld med kveldsmaten, i stedet for 3.

Jeg var uheldig i ca 2007 – da falt jeg ned ei trapp. Jeg falt forover og ble liggende delvis på magen/siden med overkroppen på plattingen nedenfor trappa, og med hofter og bein oppover trappetrinnene. Jeg fikk "et trykk" oppe i ryggen, like nedenfor skulderbladene. Dette punktet har vært vondt av og til etterpå, men jeg har ikke tenkt så mye på det.
Men med en gang jeg begynte med supermaten ble det vondt i dette punktet i ryggen. Det var vondt å sitte, vondt å reise seg opp fra stol, vondt å snu seg i senga. Det var vondt hele tiden.
Etter noen dager ringte jeg til damen og spurte om dette kunne ha sammenheng med supermaten. Det var jo rart at smertene kom med en gang jeg begynte med den – jeg hadde ikke forstrukket meg, slått meg eller gjort noe ekstra.
Hun ble overrasket, for slike reaksjoner hendte det oppsto etter at man hadde brukt supermaten i flere måneder. Ikke med en gang man starter.
Hun mente at kroppen har en fantastisk evne til å ordne opp i seg selv, hvis den får muligheten til det, så selv om det var vondt, så var det også positivt. Den tankegangen har jeg vedr healing også, så den var det lett å akseptere.
Heldigvis gikk smertene over i løpet av 9 – 10 dager.

Samtidig som jeg begynte med supermaten gikk jeg 100 % tilbake til dietten jeg fikk i 1997, og merker nå at kroppen min har det mye bedre. Jeg sover mye bedre om natten, selv om jeg må opp og tømme blæra opp til 2 - 3 ganger pr natt (ikke noe problem, jeg sovner fort igjen). Og jeg kjenner at buksene begynner å bli romsligere.

Alt dette føles riktig og jeg skal prøve dette opplegget i noen måneder og se hvordan det går.

Jeg synes det er morsomt å observere hvordan man får tanker om å ta tak i ting og hvordan det bare legger seg til rette når tiden er inne. Og jeg har en tanke om at når man sender ut tanker om å gjøre noe (tanker er energi, og de er ikke bare i hodet, de sendes også utover), så svarer universet med å legge til rette for at man kan få det man ønsker seg.

Vennlig hilsen Torill