16. apr, 2016

Hvorfor så mye frykt?

Jeg opplever med jevne mellomrom at folk er skeptisk til healing, reading/klarsynthet og husrens, og argumentene er mange for at dette er skummelt, farlig og at de ikke tror på sånt...

Merket det veldig godt da jeg oppdaget evnene mine på slutten av 1990-tallet. Venninner som jeg hadde hatt i mange år tok bena på nakken og forsvant da de skjønte at jeg har "evner". Andre prøvde å overbevise meg om at dette bare er tull, for slike evner er man født med! Og andre igjen kom med kommentarer om at jeg innbilte meg ting.

I jobbsammenheng (er utdannet regnskapssekretær) var noen sjefer kjempeglade for at jeg kurerte hodepiner, vonde skuldre osv, slik at kollegaer holdt seg friske og på jobb.
Men på jobbintervju skjønte jeg fort at jeg burde tie om min "alternative side", om jeg skulle ha håp om å få jobben. En gang jeg var på jobbintervju, spurte sjefen om det spesielle smykket mitt, om det betydde noe, ettersom det er så spesielt. Og jeg fortalte om krystallhealing, og dette jeg holder på med, kortfattet og enkelt. Han ble hvit i ansiktet og dyttet stolen bakover så han gikk med et smell inn i reolen bak seg.
Fikk ikke den jobben.

Opplever også at en del mennesker har sin egen oppfatning om hva jeg holder på med. Og så trer de sine oppfattelser nedover ørene mine. Istedet for å ha et åpent sinn og orientere seg om at det finnes mange forskjellige måter å fungere på som healer, likeså klarsynthet. For eksempel går jeg ikke rundt og "sanser alt" om personer jeg møter. Det hadde blitt veldig slitsomt, og unødvendig, for jeg trenger ikke "vite alt". Derfor har jeg teknikker for å stenge av og å åpne opp, og jeg "leser" ikke andre uten tillatelse.
Når det gjelder meg selv, derimot, er det ikke så lett å "stenge av". Jeg sanser ofte hva jeg kan gjøre/si i situasjoner... noen kaller det intuisjon. Og når det gjelder mine "varme hender" har jeg ikke muligheten til å "slå av", så alt/alle jeg tar i, eller er i nærheten av, får energien hvis de trenger den. Det skjer ubevisst. Jeg sto en gang ved siden av en person med hoftesmerter (uten at jeg visste om problemet), ble kjempevarm og kjente energien var veldig aktiv. Etterpå fortalte hun at det var så rart, nå var hoftesmertene borte, sånn uten videre...  Jeg opplever også noen ganger at folk som ringer til meg, plutselig kan spørre, eller ringer tilbake etterpå og spør, om jeg har healet dem, for de føler seg så mye bedre. Nei, jeg gjør ikke noe aktivt, men fordi de trenger energien, og på et eller annet plan/nivå merker at de kan få den, så forsyner de seg. Og det er greit, for jeg bruker teknikker hvor jeg "fyller på" meg selv først, før andre får, så jeg tappes ikke og blir ikke sliten.

Når energien i kroppen er i balanse og vi ikke har blokkeringer, er faktisk vår naturlige tilstand å ha healingevner og å være klarsynt. På lik linje med at vi får utdelt andre evner, som praktisk sans, et godt hode for matematikk, musikalitet, et godt språkøre, idrett, kreative evner som kunst eller håndarbeid, et godt håndlag for snekring osv.
Men i vår del av verden har vi ikke hatt så mye aksept for healingevner eller klarsynthet, og da er det fort gjort å holde disse evnene skjult eller fornekte dem. De fleste av oss vil gjerne passe inn, følge strømmen og ikke skille oss ut - i motsatt fall kan tilværelsen oppleves skummel og vanskelig.

Men vi har nå en gang de evnene vi har, og vi har muligheten til å utvikle dem også. Og jeg har en tanke om at har jeg fått disse evnene, så er det for å bruke dem = skape en helhet i meg. For hvis jeg ikke bruker dem, vil jeg fornekte en del av meg selv = skape ubalanse.
Derfor har det vært viktig og riktig for meg å lære mer, jeg har gått på kurs og lest massevis av bøker (og det vil jeg fortsette med), og jeg har lært meg selv å kjenne på nye måter, og jeg har fått oppleve at tilværelsen er mye mer enn bare den fysiske, hvor vi kan se, lukte, smake, ta på. Jeg har fått en opplevelse av at healing og klarsynthet kan være en naturlig del av hverdagen, at jeg kan bruke disse evnene på mange måter, til det beste for både meg selv og omgivelsene.

Jeg har til slutt kommet til en konklusjon om at frykten jeg opplever hos andre vedr. disse tingene bunner i usikkerhet på grunn av manglende kunnskap. Det man vet og forstår, trenger man ikke frykte.

Så jeg håper at informasjonen jeg har lagt ut her på hjemmesiden kan være til hjelp, og at jeg ellers får til å forklare på en slik måte at det skaper forståelse og aksept.

Vennlig hilsen Torill