19. mai, 2016

De som har gått bort

Jeg både leser og hører at det uttrykkes savn etter nære og kjære slektninger som har gått bort.
"Tenk om ........ kunne fått oppleve dette"
eller
"Skulle så gjerne ha fortalt ......... om dette"
skrives og sies det. 

Før ble jeg forundret hver gang, men har etter hvert skjønt at det ikke er alle som sanser/føler/merker at tidligere slektninger er rundt dem. Ikke hele tiden, men innimellom, ofte når vi trenger det mest.

Jeg har flere slektninger som har gått bort som er "med meg". En onkel gir seg til kjenne som "en varm ildkule" mot ryggen min, og han har alltid masse letthet og latter med seg. Og kjenner jeg en uforklarlig røyklukt, er det en annen onkel som er hos meg som har en mer alvorlig energi. Og noen ganger, når jeg gjør noe dumt eller noe går helt feil og det sikkert ser komisk ut, så merker jeg at de ler godhjertet.
Jeg har aldri opplevd noe negativt i forhold til dem.

Møter jeg klarsynte og/eller medium, får jeg ofte høre om andre slektninger som er med meg, og den jeg oftest har fått hilsen fra er min mormor. Hun døde før jeg fylte 1 år, så jeg husker henne ikke. Men det er hyggelig å vite at hun kommer innom og følger med på meg og mitt.

Med disse opplevelsene i bagasjen vet jeg at de som har gått bort fortsatt følger med og er hos oss innimellom. De vet om nye familiemedlemmer, om ting som skjer i hverdagen, om skuffelser og gleder, og de ønsker oss alt det beste av hele sitt hjerte. De ønsker at vi skal ha det godt, være glade og fornøyde, trives og utvikle oss til å bli den beste utgaven av oss selv.
Det er jeg sikker på!

De siste årene har jeg flere ganger opplevd at venner / bekjente / klienter som har gått bort "henger rundt meg" de første ukene etter at de forlot vår fysiske verden. Jeg kjenner at de blir "veldig nær", og noen ganger finner jeg ut hvorfor. Andre ganger er det ikke like lett å finne ut hva de vil.
Men jeg jobber med saken, prøver hele tiden å utvikle evnene mine slik at jeg kan sanse både mer og bedre.

Vennlig hilsen Torill