9. jun, 2016

Om å være høysensitiv

For noen år siden var det en person i vennegjengen som hadde rund dag, og det kom forslag om at alle kunne spleise på gave. I utgangspunktet var det greit, men jeg ga beskjed om at jeg ikke ble med på fellesgaven, for jeg ville gi egen gave i stedet.

Jeg liker å strikke duker, en hobby jeg har hatt i mange år, og har alltid en eller to liggende "på lager" i tilfelle det skulle dukke opp en anledning hvor vi trenger en gave å gi bort.

Da det nærmet seg den store dagen, fikk jeg spørsmål om hva jeg skulle gi i gave og fortalte om duken på bildet. Reaksjonene var forskjellige. Noen syntes den var kjempefin, mens andre ga uttrykk for at de ikke likte tanken på at de selv ikke hadde ordnet med egen gave. Som om det var "feil" at de ikke hadde gjort det. De sa ikke så mye, men høysensitiv som jeg er, kjente jeg hva de følte.

Jeg kjente så mye på den følelsen fram mot den store dagen at det ødela gleden over å gi bort gaven/duken da dagen kom. Fellesgaven ble overlevert sammen med andre gaver. Og jeg valgte å gi min gave "privat", med bare jubilanten og meg til stede, stille og diskret. Fordi jeg følte at jeg da slapp å "tråkke noen på tærne" som følte på at de også burde ha gitt egen gave.

I etterkant ser jeg jo hvor feil det var at jeg valgte denne løsningen. Det var jo ikke mine følelser. Og hvor ble det av den gode gleden over å gi bort duken jeg hadde strikket?  Jo, den gleden ble "gjemt bort" for at andre som ikke hadde funnet på å gi egen gave skulle slippe å kjenne på følelsen av at det burde de også ha gjort.

Som betyr at jeg satte til side min egen glede, på grunn av følelser som ikke engang var mine. Som jeg overhodet ikke trengte å ta hensyn til. Men det gjorde jeg.
Dette er en av ulempene med å være høysensitiv og ønske at alle skal ha det bra: at man skyver egne ønsker og egne gleder til side og stiller seg selv bakerst i køen. Kan sikkert kalles "snill pike-syndrom" også.
Men det er ikke sunt å fungere på denne måten! Alle både trenger og fortjener å få være synlige og følge hjertet sitt – om det enn er så uskyldig som å gi sin egen gave i åpenhet og glede foran de andre som spleiset.
Jeg har gått i mange andre "feller" også, men jeg jobber med saken og håper at jeg har blitt flinkere til å ta mer hensyn til hva JEG har lyst til, hva som gir MEG glede og energi, OG å gjennomføre det.

Vennlig hilsen Torill