10. jun, 2016

Har du oppdaget at du har healing-evner?

De siste månedene har jeg flere ganger blitt kontaktet av personer som har kommet med spørsmål om jeg kan gi tips til en "nybegynner" som nettopp har oppdaget healing-evnene sine. ....og nå fant ut at jeg vil skrive litt om dette.

Det er alltid vanskelig å vite hva den andre har lært og hvor langt vedkommende er kommet i sine prosesser når jeg blir spurt om tips til nybegynnere.
Har du oppdaget at du har "varme hender" og skjønt hva det er? Eller har du gått et healing-kurs og merket at evnene er der?

For min egen del har det vært viktig å gå på kurs. Delvis for forstå hva healing er for noe, delvis for å utvikle evnene mine, men også for å lære mer rundt det å være healer: Hva gjør healingenergien med meg? Hvordan virker den? Hvordan oppleves den? Jeg startet med et reikikurs og lærte først og fremst å heale meg selv. Og det tror jeg er viktig. Ikke bare for å lære energien å kjenne, men også fordi det setter i gang prosesser i en selv. Det utviklet healing-evnene mine og jeg fikk etter hvert et nytt syn på meg selv og situasjonen jeg til en hver tid er i. Et nytt perspektiv på livet, med andre ord. Og et slikt skifte kan være både nødvendig og nyttig.

Jeg leste mange bøker om healing og gikk på mange forskjellige kurs. Jeg skjønte fort at kunnskap om chakraene er nyttig. Da vet man straks en del om hva en selv/klienten står i, dersom et chakra eller to trenger ekstra mye energi.
Bøkene og kursene ga meg også en større/dypere forståelse av healingenergien, og jeg fikk stor respekt, ydmykhet og takknemlighet for at jeg har fått tilgang til et så fantastisk verktøy.

Jeg har hatt forskjellige læremestere underveis. Jeg var heldig med at samtlige var nøye på etikk og moral. Det er et stort ansvar å være healer, og man bør være seg det ansvaret bevisst.

Det er helt greit å beundre og se opp til en læremester, men ikke å sette dem på en pidestall høyt under taket, eller se på dem som en guru. De er bare mennesker de også, med sine bra og mindre bra egenskaper, akkurat som alle oss andre. Og lager du deg en guru som skal være den som "vet alt", lager du også en bremsekloss til deg selv: Du kan ikke utvikle deg forbi guruen din! Selv om du har potensiale til det. Fordi en guru alltid vil ønske å være "øverst", være den som vet og kan best.....

En av mine lærere hadde en holdning om at "dette som jeg lærer deg er det eneste du trenger". Dersom jeg pratet om å lære meg f.eks. massasje, tarot eller noen annet i tillegg til healing, var svaret straks at "det trenger du ikke". Jeg hørte på det en stund, men så skjønte jeg at dette var en begrensning - og hvorfor skulle jeg ha den? Så da gikk veien videre til andre kurs og andre lærere. Så mitt råd er: Finn noen å lære av som du har tillit til, som du stoler på. Og når du føler at tiden er inne, når du kjenner at du trenger å gå videre, si takk for samværet og gå videre i din søken.

Et annet råd er å "skynde seg langsomt". La ting ta den tiden det trenger. Det tar tid å venne seg til å ha healingevner, finne ut hva dette er, hvordan det kan brukes, og til hva.
Etter et kurs, eller etter å ha lest en bok, trenger man tid til å integrere/fordøye innholdet - i hvert fall de delene av kurset som føltes riktig for meg. Ja, for det er ikke alt på et kurs som trenger å føles riktig.
Jeg har etter hvert kommet til et ståsted om at hvert kurs jeg har vært på har startet en prosess i meg, mot noe nytt. Og da trenger jeg tid og ro til å bli kjent med dette nye, finne ut av det, og hvordan jeg kan /bør (eller ikke kan/bør) integrere dette nye med resten av meg.

Det vanligste er at man - når man oppdager healing-evnene sine - får lyst til å heale "hele verden". Man blir så oppglødd og forundret, og når man skjønner hvilket fantastisk redskap healer er, får man lyst til å legge hendene på alt og alle. Jeg har opplevd "nybakte" healere som tror de er verdensmestere (i egne øyne)... men heldigvis roer de aller fleste seg etter hvert.

Synes du det er skummelt å skulle fortelle andre at du har healing-evner? Jeg fikk mange forskjellige reaksjoner: Noen jublet, andre tok bena på nakken og forsvant ut av livet mitt; det ble for skummelt for dem. Og andre igjen påsto at det ikke gikk an å plutselig ha slike evner - de er man født med. Basta!
(Alle er vi født med dem, men ikke alle oppdager dem med en gang - jeg oppdaget healing-evnene mine da jeg nærmet meg 40)

Ønsker du å gå ut i offentligheten og fortelle at du er healer og tar imot klienter?  Når kan du ta betalt, og hvor mye?
Jeg klarte ikke å ta betalt i begynnelsen, og folk kom med pynteting av ymse slag - noe likte jeg, mens andre ting ikke var min stil. Og det er jo begrenset hvor mange pynteting man trenger. Så da jeg motet meg opp og spurte om jeg kunne ta 100 kr for en behandling ble det jubel. "Endelig får jeg gi noe tilbake" sa en av klientene. Og det er jo riktig, det bør være en utveksling av energi, og penger er også en form for energi.
Jeg var på møte med en markedsfører for å få tips og råd, og han satt og så på hva jeg hadde ført opp av tilbud og prisene på disse. Han kunne ikke noe om healing, så jeg fikk en del spørsmål og til slutt spurte han: "Det du tilbyr, er det av god kvalitet?" Ja, selvfølgelig, svarte jeg. "Ja, men se til å få opp prisene dine da!"
Min tankegang var at "folk flest" skulle ha råd til å bruke meg, mens hans tankegang var at kvalitet skal man ta seg betalt for! Så da forhørte jeg meg litt rundt hvilken pris andre tok og hvor lang tid de satte av. Og la meg  sånn ca "midt på treet".

Etter hvert forstår man at det følger mye ansvar med å være healer. Hvor står du i forhold til etikk og moral? Mange som oppsøker healer har blitt gitt opp av helsevesenet, og healeren kan være det siste halmstrået av håp om hjelp. Hvordan bør du møte folk? Hva bør du si? Og hva bør du IKKE si?

Min erfaring er at veldig mange har lyst til å legge alt ansvar hos meg. De ønsker en "kvikk fiks" for å bli bra - men slik fungerer det ikke. Joda, noen opplever å bli bra med en gang, men for en del er healingen starten på en prosess mot å bli frisk eller bedre. Hva om klienten kommer tilbake og sier at det ikke hjalp, og vil ha pengene tilbake? Hva gjør/sier du da?

En annen side er lovverket. En healer har ikke lov til selv å fortelle om gode resultater av healingen. Så hvordan kan man markedsføre seg uten å bryte loven? Og går man ut i offentligheten og er aktiv, kreves det at man fører regnskap, betaler skatt og mer til.

Det er mye å sette seg inn i og mye å tenke gjennom, både faglig og sosialt, og kanskje aller viktigst: å finne SIN plass, sin måte å fungere som healer, bli godt kjent med healingrollen man har, stå støtt i seg selv og vite at man fungerer ut i fra en positiv intensjon om å hjelpe andre, uten å la seg bli utnyttet eller brukt, slik at man ikke føler seg tappet og/eller utbrent.

Jeg kan skrive noen meter til, men lar det være med dette.

Vennlig hilsen Torill