30. jun, 2016

Healing på sykehus

Det er kanskje ikke så mange som vet at man kan få healing - eller annen alternativ behandling - på norske sykehus. Sykehusene står ikke for formidling av kontakt, men hvis pasienten ønsker det, plikter sykehusene å legge til rette for at dette kan skje når pasienten selv avtaler med en behandler.
Jeg har ringt noen sykehus og spurt hvordan de forholder seg til alternativ behandling innenfor veggene sine, og har fått svar som "det skal vi ikke ha her" med begrunnelse at alternative behandlingsformer kan "kollidere" med behandligsformene på sykehuset. Vel, dette stemmer ikke hva healing angår, for healing hjelper kroppens egen selvhelbredende evne til å fungere bedre - så hvordan kan det kollidere? Jeg tror helst at en slik holdning skyldes uvitenhet.
Et annet svar jeg har fått, er at "vi har gjort et vedtak her på sykehuset om at alternativ behandling ikke skal skje hos oss". Slike vedtak (hvis de eksisterer) er ulovlige, for loven sier at pasienter som ønsker alternativ behandling mens de ligger på sykehus, skal få ønsket oppfylt.

Jeg har hørt om healere som har kommet på sykehuset etter pasientens ønske, som har blitt stoppet på gangen med beskjed om at "vi skal bare.....bytte på senga/ta en prøve/koble på intavenøs osv... først. Healeren har sittet på gangen og ventet i opp til 2 timer.
Jeg håper holdningene til alternative behandlingsmetoder i sykehusmiljøene har endret seg til å bli mer positive enn dette.

Jeg var selv på sykehus for mange år siden og behandlet en pasient. Historien jeg nå forteller, har jeg fått lov av damen selv å bruke, i anonymisert versjon.
Dette dreide seg om en gammel dame som ble operert for utposing på hovedpulsåra. Hun ble operert tidlig en tirsdag morgen og da mannen hennes kom på besøk om ettermiddagen, hadde hun enda ikke våknet etter narkosen. Han hadde en holdning om at dersom hun ikke var ved bevissthet, var det ingen vits i å være der, så han nærmest "snudde i døra". Tilstanden var den samme både onsdag og torsdag. Legene visste ikke hvor mye damen registrerte av det som skjedde rundt henne, eller om hun kom til å våkne av narkosen. Hun var veldig dårlig, så det kunne gå "begge veier".
Sønnen tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne bli med på sykehuset. Jeg ble med den kvelden og vi var på sykehuset fra kl 20 til kl 21. Vi sa ikke noe til personalet om at jeg er healer. De så bare en omsorgsfull bekjent som holdt i hånden, strøk over panna og som var i fysisk kontakt med pasienten. Etter 8 - 10 minutter våknet damen, kjente igjen sønnen sin og smilte.

Sønnen og jeg ble enige om at jeg skulle dra inn på sykehuset de neste 3 dagene også, for å gi henne healing. Reikimesteren jeg lærte Reiki av, fortalte om en "hestekur" = en times behandling hver dag i 4 påfølgende dager, helst til samme klokkeslett. Da får personen et skikkelig "boost" med masse energi. Dette ønsket sønnen at mor skulle få.
Da jeg kom neste dag var damen våken og vi pratet sammen. Jeg fortsatte å holde/stryke på henne, noe hun satte pris på.
Jeg hadde vært der bare et kvarters tid da en lege kom bort og ba meg, på en brysk måte, å bli med bort bak noen skap. Jeg ble noe forundret over den bryske tonen, men ble med. Da damen ikke kunne høre oss, fortalte han at han var anestesilegen hennes, og at de hadde observert at damen hadde fått veldig lite besøk. Men at besøket hun hadde hatt kvelden før hadde gjort henne veldig godt - hun hadde vært våken så lenge at de en stund etter midnatt ga henne sovemedisin for å få henne til å sove igjen! Og så ga han beskjed at vi måtte organisere familie og venner, slik at damen kunne få besøk hver dag, for det hadde hun tydeligvis veldig godt av.
Jeg telte litt på knappene, og valgte å fortelle anestesilegen at jeg er healer og hva jeg holdt på med. Han ble helt stille, så lenge på meg, tittet i taket, på veggene, i gulvet og innimellom på meg igjen. Så sa han til slutt at han kunne ingenting om healing, men det så ikke ut til at jeg gjorde noe galt, så jeg kunne bare fortsette. Og det gjorde jeg.
De neste 2 dagene sov hun da jeg var der, og en sykepleier kommenterte at det var så merkelig med denne gamle damen, for hun sov så godt bare hun fikk litt Paracet, mens de andre som hadde tatt samme operasjon fikk morfin og andre sterke smertestillende medikamenter.
Ja, healing kan virke smertestillende, og det var det damen opplevde.

Sønnen dro på besøk til sin mor dagen etter at jeg var ferdig med siste behandling. Da lå hun ikke på oppvåkningen lenger, men var flyttet over til en avdeling og han fant henne sittende i en lenestol. De neste dagene gikk damen frem og tilbake i korridoren med rullator og sykepleierne kommenterte at hun var så overraskende sprek, for de andre som fikk samme operasjon samme dag som henne lå fortsatt til sengs.

Denne opplevelsen ble en fin bekreftelse til meg om at jeg kan hjelpe, at jeg har healingevner, at healing fungerer. Jeg ble inspirert til å fortsette å gi healing og utvikle evnene mine videre.

På bakgrunn av blant annet denne opplevelsen har jeg et sterkt ønske om at helsevesenet og alternative behandlingsformer kan samarbeide. Med de pressede budsjettene og lange ventelistene som er normalen i dag, hadde det kanskje vært på sin plass å hjelpe kroppens egen selvhelbredende evne til å fungere enda bedre, slik at liggetiden på sykehusene blir kortere, og pasientene kan få muligheten til å oppleve færre plager og et lettere sykdomsforløp frem til å bli frisk(ere).

Vennlig hilsen Torill