15. okt, 2017

HEALING-GUIDE

Innimellom får jeg spørsmål om guider og hjelpere. Om de finnes, om hvordan det fungerer å ha kontakt med dem, og mer. 

 

Da jeg oppdaget healing-evenene mine ca 1997 - 1998 kjente jeg etter hvert at når jeg holdt hendene på noen, så føltes det som at et par store hender la seg oppå mine, og healet sammen med meg. Den gangen tenkte jeg ikke over hvem eller hva det kunne være, bare godtok at det var sånn. 

Litt senere deltok jeg på et healing-kurs hvor han som holdt kurset lærte bort en healingteknikk, og så fikk vi deltakerne beskjed om at en skulle ligge på benken mens vi andre prøvde om vi fikk til. Jeg var en av de som sto rundt den som lå på benken, og jeg prøvde så godt jeg kunne. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig tittet bort på han som holdt kurset, men så at han hadde et forskrekket uttrykk i ansiktet, og han holdt blikket festet på noe som var høyere enn meg. Han sa ingenting, så da gjorde ikke jeg det, heller.

Da vi var ferdig med øvelsen, kom han bort til meg og spurte om jeg var klar over at jeg fikk hjelp når jeg gir healing, når jeg holder hendene på andre? Jeg bekreftet det. Han lurte på om jeg hadde sett vedkommende, men det hadde jeg ikke. "Det kan du være glad for, for det er det styggeste jeg har sett!" var svaret. Fikk vite at "han" sto tett inntil ryggen min, at han sikkert var minst 3 meter lang, og at han bøyde seg fremover og la hendene sine oppå mine, og hjalp meg på den måten.

Ca 10 år senere, da vi hadde "healing-helg" på Akashaskolen i Oslo, var en av øvelsene å "hilse på" healing-guiden vår. Jeg "visste" straks hvem jeg skulle få treffe. Jeg skjønte med en gang at det var samme healing-guide som det var snakk om ca 10 år tidligere. Foran meg kom en stor skikkelse til syne. Ikke klart og tydelig, men mer som at en person har sola bak seg og selv er mørk. Jeg fikk se en kontur av en høy og bred skikkelse, og jeg fant ut at han - på en måte - minnet om en av figurene i Harry Potter (han store, kraftige med halvlangt sort hår som bor i et hus i skogen; husker aldri hva han heter).
Han strakte frem ene armen mot meg, og jeg skjønte at jeg ville få kjenne på healing-energien hans og rakk såvidt å tenke "ikke mer enn jeg takler" - og så ham rette pekefingeren mot meg. Det kom en energi mot meg som var så kraftig at den satte meg helt ut. Ble helt overveldet av den intense energien som kroppen strevde med å takle.
Og var lettet over at han ikke hadde rettet alle 5 fingrene mot meg....
WOW - tenk å få ha med seg noe så fantastisk!!!

Etter hvert lærte jeg meg hvordan jeg kunne ha kontakt med han. Det har vært veldig spennende og lærerikt. Men han bestemmer selv når han vil hjelpe til, så det er ikke alltid jeg får kontakt når jeg ønsker det. Men når jeg sliter eller er i tunge prosesser, kan han dukke opp og gi meg healing, og da ser jeg "i mitt indre" hvordan han vugger meg i armene sine. Jeg har fremdeles ikke fått se detaljert hvordan han ser ut, men det spiller ingen rolle, for det er den flotte energien hans, og støtten og hjelpen jeg får, som er det viktige. 

Etter hvert har jeg lært meg å gi healing ved hjelp av guider og engler, og har flere teknikker for å finne den/de som er riktig akkurat "her og nå" for den personen som ligger på benken. Noen ganger får jeg "se" hele personen, andre ganger "ser" jeg kanskje bare et par hender, en skikkelse i kappe, englevinger......

Så jeg er overbevist om at vi ikke er alene. Det finner lysvesener rundt oss som gjerne vil hjelpe til, som bare venter på å bli bedt om å bidra. Ja, for vi har fri vilje her på jorden, så vi må be dem bidra, ellers blir de bare stående og se på, og vente...

Vennlig hilsen Torill