19. okt, 2020

ER DET ULEMPER MED Å HA EVNER?

Ja, det kan det være. I dag har jeg blitt tryggere på meg selv og setter grenser, men det tok noen år før jeg kom dit....

Noe jeg opplevde, i sosiale sammenhenger, var at jeg ble bedt om å "holde litt" der hvor folk hadde smerter. Men jeg var ikke i bursdagen for å jobbe, jeg var der for å kose meg, på lik linje med de andre. Det føltes helt feil å "holde på folk" ute i det offentlige rom. En ting er at det kan se rart ut for de som ikke vet/skjønner hva som foregår – fikk høre av en mann at jeg er lesbisk, fordi jeg holdt nederst på ryggen til ei dame – men en annen side er at den som mottar healingen kan få reaksjoner, som for eksempel at de kan få opp triste følelser og tårene renner. Det kan oppleves flaut og pinlig i for eksempel en bursdag.

Jeg opplever også i sosiale sammenhenger at hvis omgivelsene vet/får vite at jeg har evner og jobber "alternativt", så kommer hele livshistorien og spørsmål rundt utfordringene de har. Hadde de bedt om å få en privat konsultasjon med meg hadde det vært greit, for jeg liker ikke at slike utleveringer foregår i det offentlige rom. Og er jeg på for eksempel et julebord, så er jeg ikke der for å stå til tjeneste for andre. Da har jeg lyst til å ha fri og kose meg.

Jeg har også opplevd klienter som bare kommer innom, uten avtale. Som ringer på og gir inntrykk av at de bare vil "prate hyggelig", men som etter en kort stund ber om at jeg skal holde på dem "bare litt". Uten at de betaler for det.
Det kan bli konflikt innvendig når sånt skjer. På den ene siden kjenner/skjønner jeg at de både ønsker og trenger hjelp, men på den andre siden kan jeg bli oppgitt og lei meg over følelsen av å bli utnyttet. Og jeg kan få følelsen av å ikke bli respektert.
Ikke misforstå, jeg jobber mye gratis også, men da er det avtalt på forhånd. Da gjør jeg det fordi det føles riktig og da er det greit.

Jeg hadde en periode en person som stadig ringte til meg eller sendte meldinger og ville at jeg skulle fortelle henne hvordan hun skulle leve livet sitt.
- Når var det beste tidspunktet for henne å reise til syden?
- Ville moren hennes være hyggelig og grei om hun besøkte henne på fredag?
- Hvilke vinnertall kom i Lotto nesten lørdag?
- Den mannen hun hadde truffet, var han "den rette"?
Hun ba om en detaljstyring fra min side som var helt urealistisk og som jeg ikke ville være med på. Jeg forsøkte å forklare henne at selv om jeg har evner, så betyr ikke det at jeg kan "se alt". Jeg forklarte henne også at hun trenger å leve sitt eget liv på sin egen måte, ta valg hun kan stå for, og fungerer det ikke, så trengs det nye valg, altså gjøre egne erfaringer i livet og lære av dem. Men hun ville heller at jeg skulle fortelle hvordan hun skulle leve. Selv når jeg ikke ga råd, fant hun ut at jeg hadde sagt hva hun skulle gjøre/velge, og jeg fikk bebreidelser i etterkant fordi jeg tok feil. Det endte med at jeg sluttet å ta telefonen og jeg svarte heller ikke på meldingene.

Jeg har mange ganger vært forundret over at folk forventer at jeg skal stille opp for dem i det offentlige rom. Så vidt jeg vet er det ingen som ber en lege se på en tilstand på en fest, da bestiller man time hos fastlegen i stedet. Og man går heller ikke i en bursdag og forventer at hvis frisør-venninna til vertinnen er til stede, så får man en liten hårklipp samtidig. Derfor synes jeg det er rart at folk forventer at jeg skal bidra med mine evner når vi tilfeldigvis treffes.

Som empatisk og sensitiv healer var det de første årene vanskelig for meg å avvise disse personene når situasjonene dukket opp. Men etter hvert har jeg blitt flinkere til å sette grenser og ta vare på meg selv, og det har vært helt nødvendig. Ingen kan jobbe støtt og stadig uten at det får konsekvenser. Og jeg kjenner at jeg yter best når jeg har satt opp avtaler og har ro og tid til å forberede meg på forhånd.
Jeg har veldig stor glede av å bruke evnene mine og jeg har fått mange gode klemmer og gode tilbakemeldinger, så jeg kommer til å fortsette så lenge jeg er i stand til det, og så lenge noen ønsker min hjelp. Men innenfor mine egne rammer.

Jeg trenger også ro og egentid for å lade opp batteriene, få avveksling og gjøre andre ting som gir glede og mening, som å være sammen med mine nærmeste, se barnebarna vokse og utvikle seg, holde på med hobbyer og gjøre ting sammen med kjæresten min.
Livet mitt er – heldigvis! – mye mer enn å bare bruke evnene jeg har.

Vennlig hilsen Torill